Min første trening med a-laget til Stabæk

I 2006 var jeg en heldig gutt på 16 år som fikk være med mye rundt a-laget til Stabæk. Trente fast med a-laget, minimum 3 ganger i uken. På det meste hadde jeg 3 økter om dagen ( en morgen økt med a-laget, en ren avslutningstrening med a-laget og junior trening på ettermiddagen). Ser tilbake på den tiden med et stort smil.  Det er mange inntrykk man sitter igjen med etter å ha vært såpass tett på så mange store profiler. 

Husker min første trening med a-laget veldig godt. Ble møtt i døren inn til Nadderud Stadion av daværende assistent Petter Belsvik. Ført inn på min plass i selveste a-lags garderoben. Nummer 22, Christian Bjerke stod det.  For en gutt som hadde stått for 3-4 år siden, spurt om autografer fra flere av disse guttene, plutselig skulle stå midt oppi det selv. Ubeskrivelig!

Daværende kaptein Mike Kjølø kom bort å introduserte seg selv. Han tok med meg rundt, introduserte meg for de andre gutta på laget. Mike Kjølø var enormt dyktig til å ta imot unggutter. Jeg følte meg spesiell. Mike er et eksempel til etterfølge og en jeg har stor respekt for.

Når Janne Jönsson kommer inn i garderoben. Merket man godt hvor stor respekt han hadde i spillergruppen. Den ydmykheten som dere ser på tv, sånn er Jan Jönsson. En menneske kjenner. Tilpasningsdyktig. En stor leder!

Oppvarmingsøvelsene var alltid kinesisk-inspirert av Daniel Nannskog, fra hans tid i Kinesisk fotball. To rekker med masse forskjellige øvelser. Påfølgende keepertrening med keepertrener Per Egil Nygård, Jon Knudsen,  Jens Waltorp Sørensen.  Jeg la alltid godt merke til det Jon gjorde. Keeperteknisk var han tatt rett ut ifra boken. Pleide å skrive ned stikkord etter hver trening hvor Jon var tilstede. For å ta til meg all mye inspirasjon som overhodet mulig. Oppspillvarianter hvor man avslutter angrepet med en avslutning på mål, fulgte nesten alltid med på hver trening. En spillsekvense ble alltid gjennomført på slutten av treningen. Nannskog og Veigar var alltid på lag. Janne Jönsson tenkte alltid relasjoner.

Denne dagen fikk jeg min mulighet, med pågangsmot og vinnerskalle til å delta på en spilløkt. Vi spilte 6 mot 6 på en relativt stor bane. 4 minutter x6. Keeperne fikk 2 kamper hver. Oransje laget var mitt.  Tapte den første kampen min 2-1, hvor jeg redder et skudd, men returen er for dårlig. Så skjellsordene haglet.  Pål Berg(Spillerutvikler) dro meg til siden etter første kamp.  ”Nå har du kjent på hvordan det er på dette nivået, ut der å vis deg fram”. Så gikk ut der med hode hevet, vi spiller en jevn kamp. tTar ledelsen 1-0 ved Bjørnar Holmvik. Så får det gulet laget straffe. Alanzinho går fram. Skyter ned til venstre for meg. Jeg holder den fast. Førstemann borte hos meg å klapper meg på skulderen, Daniel Nannskog.  Den følelsen der, kan jeg ikke beskrive. Den er stor. Gåsehud. 

Berg og-dalbane i løpet av en trening. Nådeløs og en erfaring rikere. Greide meg fint.

Lever på den følelsen ennå. For sånne ting setter dype spor, for en liten gutt ifra Rykkinn.

 

 

Oddsenligaen vs Tippeligaen

Skillet mellom 2.divisjon og Tippligaen aldri har vært så nærmere som det er nå. Titt og stadig er det spillere som blir hentet opp fra 2.divisjon. Speidingen har blitt bedre fra Tippeligaklubbene. Bare i min klubb, Bærum Sportsklubb, er det flere som blir fulgt av Tippeligaklubber hver eneste kamp. Det trigger mange på en helt annet måte enn før. Mulighetene for å lykkes, er mye større enn før. 

Har vært heldig, spilt i både Stabæk og Vålerenga. Vet godt hvordan nivået er. Har sett det meste som kan skje på innsiden av en TL-klubb. Var blandt annet på La Manga når Furuseth Olsen ikke ville gjennomføre "dåpsritualene" og var i VIF når Martin Andresen dro med seg sin egen hær i trenerkabalen. Har opplevd Nannskog på sitt beste og på sitt verste. Janne Jönsson klikke i vinkel i pausen.  Så har en del inntrykk og flotte historier. Som jeg ikke ville vært foruten. 

Det som er hovedpoenget mitt idag; er nettopp den hverdagen vi Oddsenligaen-spillere går igjennom i forhold til TL-spillere. TL-spillere er priviligerte ut av en annen verden. Vanlig hverdag for meg: 

Opp kl 06:20  

Jobb 08:15 - 15:00  

Trening 16:00-18:00 

Hjemme 19:00-20:00. 

Innimellom dette skal jeg få i meg nok søvn, spise, studere til Sports Management og drikke riktig. Vil personlig si at det er en prestasjon av meg og andre i min situasjon å prestere uke etter uke. Noen ganger har man 3.divisjonskamp på Dokka en vakker mandagskveld. Vakkert! Oppleve grassroten av Norsk fotball på sitt beste. 

TL-spillere sin hverdag sånn ca; 

Felles frokost 0730-0900 - 

Trening 10:00/10:30: - 12:00/12:30 

Lunsj 1230-1300 - 1330 

(Noen har formiddagsøkter fra 1400/1430 - 1600) 

Middag blir også servert hos noen klubber. Så er dagen ferdig. Velkommen til paradise!

TL-spillere, håper dere skjønner hvor fornøyde dere skal være med hverdagen deres og skjønner at dere har verdens beste jobb. Dere har alle forutsetinger for å bli best, 

Dere vil ikke ha en hverdag som meg, tro meg. Det orker du ikke i lengden. En ting kan ingen ta ifra meg, og det er den gleden ved å spille fotball mitt oppi kaoset av en hverdag. 

Sandvika Stadion, mitt fristed. Min Bane.